Skip to content
Landsbyen Seillans i Provence

Jens Chr. Hauge: “Våre verter KAN Provence”

Sammen med min venninne plukket jeg nokså tilfeldig opp denne muligheten til Kultureiser i Provence. Med de erfaringer vi høstet burde denne muligheten vært tyngre og bredere markedsført. Her var alt, – til budsjettpris.Dette viste seg å være en mann-kone bedrift, med oppgaver godt porsjonert og fordelt.

Hun, Ingrid Appelbom Karsten, var kunstkjenneren som sto for alt innendørs, han, Tor, for alt utendørs. Han viste seg også å være en fantastisk sjåfør som kunne alle småveiene og trafikken. A perfect match!

Vi ble møtt på flyplassen og deretter var vi i 5 dager overlatt de 2 som tok vare på oss, nesten som myrsniper. Vi kunne senke skuldrene, – og gjorde det. Turen var en vellykket miks av alt som hører det gode liv til:

 

Provence i et nøtteskall.

Vi fikk se det vi ville til tid og på en måte som gjorde at vi ikke druknet i trafikk og andre turister. Våre verter KAN Provence.

Innendørs, på museer og i deres egen bolig, ble vi tatt med inn i kunstens irrganger fra 1900-tallet og utover. Med Ingrids forklaringer fikk vi øyne som så mer enn før. Man trengte ikke forkunskaper, det var tilstrekkelig med interesse. Og gruppen var liten nok til at alle kunne spørre og dumme seg ut, og mene rare ting. Og det gjorde vi.

Man kan ikke være i Provence uten å komme seg rundt og se seg om, – og det gjorde vi. Med hendig maxibil ble vi buksert rundt i de trangeste gater og smug og til høyder og juv som satte skrekk i oss. Det er ikke bare i Norge vi har dramatisk natur. Vi kom også til stedene som jetsettene frekventerer. Der så vi det vi ville se av kunst, og lot kjendiser være kjendiser.

Og selvfølgelig visste våre verter hvor vi skulle spise og hva vi skulle spise. Vi ble geleidet til det ene blinkstedet etter det andre; ingenting er som atmosfæren på sånne steder. Hvorfor får vi ikke det til i Norge, selv med restaurant på hvert hjørne. Vi har gjort fremskritt, men man må til Provence og våre verter for å finne det vi vil ha.

Vi bodde i en sjarmerende restaurrt gammel bygning i en liten naboby til vertskapet, Claviers, en nedlagt bedrift med staselig fasade og all den sjarm man kunne ønske seg, med alskens rariteter og artige gammel/nytt løsninger. Vi spiste frokost på et stort robust fransk kjøkken med atmosfære. Bygningen lente seg mot andre hus som hus gjerne gjør i sånne små landsbyer, kloss ved kirke og på en høyde med flott utsikt. Fra dette paradiset ble vi hentet 5te dag for å sette nesa hjemover.

Jeg våger den påstand at bedre 360-graders opplevelse i kunst, mat, drikke og geografi opplever man ikke andre steder.

 

– Jens Chr. Hauge –

Adv.DNALLM

 

Jens Chr. Hauge

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>